Villmarka kaller
-En side for deg som lukter bål
lørdag 17. mars 2012
søndag 11. mars 2012
søndag 26. februar 2012
Barnas første fiskelykke
Vi har ved flere anledninger vært på fiskeurer, men fisken har for mine to små, Emma (7) og Tobias (6), uteblitt. Dette har jo gått noe ut over motivasjonen deres om hva fisking angår, så jeg visste at jeg ikke hadde mange mulighetene igjen, før det ville begynne å bli vanskelig å få de med, uten noe større problemer.
Etter et lite familieråd kvelden før, ble det bestilt pølser med bacon rundt og litt annet godt. Pappa klarer seg fint med kaffekjelen. På bygda løper ryktene fort og det var ikke lenge før onkel hadde fått nyss om våre planer for neste dag, og han var selvfølgelig klar som et egg.
Turen ble lagt til Skumsjøen, Vestre Toten. Dette vannet ligger litt mellom Raufoss og Gjøvik. Det var ingen tilfeldighet at utflukten gikk hit, da dette er et vann man så og si er garantert fisk. Som regel for liten til å spises, men alikevel fisk.
Når vi kommer frem, er det helt vindstille og solen steker. Herlig! Vi finner raskt en liten utstikker hvor vi setter fra oss sekken og sakene. Onkel er rastløs og vi blir raskt enige om at han setter igang fisket, mens jeg fremdeles har tilgode å få i meg morgen-kaffen, så jeg starter med å få i gang et kaffebål.
Jeg har ikke før fått liv i bålet før jeg hører jubel fra isen. Den første abboren var landet! Den var det onkel som sto for. Ungene øyner tydeligvis håp, og begynner å mase på onkel om å få ta over, og det får de. I løpet av de neste minuttene landes det flere abbor, og begge ungene får fisk. Dette var stor stas! -Og jeg har ikke engang fått i meg den første kaffekoppen!
Det går ikke lang tid før onkel setter i gang en aldri så liten mobbe-kampanje om at jeg var den eneste som ikke hadde fått noe fisk enda, og dette henger ungene seg raskt på.
Med en deilig kaffekopp innabords, er jeg klar for å sette igang. Jeg må grave lenge i maggot-boksen for å finne en med litt liv i. Jeg går for gull, og fester på to stk.
Etter en halvtime har det fremdeles ikke skjedd noe, og mobbingen jekkes opp enda et hakk. Heldigvis har ikke de andre hatt noe mer hell siden jeg satte i gang.
Ungene løper litt imellom meg og onkel for å fiske, men det ser ut til å ha blitt stille, så etter ett par timer, tar vi lunch. Vi griller pølser med bacon på, grillribbe og deretter epler med kanel og sukker på. -Snadder!
Det ble ikke mer fisk etter dette, og pga min egen stahet over å få i meg morgenkaffen først, må jeg innse nederlaget. Men ungene fikk sine første abborpinner og vi storkoste oss i det fine været, så dette ble uten tvil en stor suksess!
Etter et lite familieråd kvelden før, ble det bestilt pølser med bacon rundt og litt annet godt. Pappa klarer seg fint med kaffekjelen. På bygda løper ryktene fort og det var ikke lenge før onkel hadde fått nyss om våre planer for neste dag, og han var selvfølgelig klar som et egg.
Turen ble lagt til Skumsjøen, Vestre Toten. Dette vannet ligger litt mellom Raufoss og Gjøvik. Det var ingen tilfeldighet at utflukten gikk hit, da dette er et vann man så og si er garantert fisk. Som regel for liten til å spises, men alikevel fisk.
Når vi kommer frem, er det helt vindstille og solen steker. Herlig! Vi finner raskt en liten utstikker hvor vi setter fra oss sekken og sakene. Onkel er rastløs og vi blir raskt enige om at han setter igang fisket, mens jeg fremdeles har tilgode å få i meg morgen-kaffen, så jeg starter med å få i gang et kaffebål.
![]() |
| Kaffebålet - et must |
Jeg har ikke før fått liv i bålet før jeg hører jubel fra isen. Den første abboren var landet! Den var det onkel som sto for. Ungene øyner tydeligvis håp, og begynner å mase på onkel om å få ta over, og det får de. I løpet av de neste minuttene landes det flere abbor, og begge ungene får fisk. Dette var stor stas! -Og jeg har ikke engang fått i meg den første kaffekoppen!
Det går ikke lang tid før onkel setter i gang en aldri så liten mobbe-kampanje om at jeg var den eneste som ikke hadde fått noe fisk enda, og dette henger ungene seg raskt på.
Med en deilig kaffekopp innabords, er jeg klar for å sette igang. Jeg må grave lenge i maggot-boksen for å finne en med litt liv i. Jeg går for gull, og fester på to stk.
Etter en halvtime har det fremdeles ikke skjedd noe, og mobbingen jekkes opp enda et hakk. Heldigvis har ikke de andre hatt noe mer hell siden jeg satte i gang.
![]() |
| Onkel viser Emma hvordan |
Ungene løper litt imellom meg og onkel for å fiske, men det ser ut til å ha blitt stille, så etter ett par timer, tar vi lunch. Vi griller pølser med bacon på, grillribbe og deretter epler med kanel og sukker på. -Snadder!
Det ble ikke mer fisk etter dette, og pga min egen stahet over å få i meg morgenkaffen først, må jeg innse nederlaget. Men ungene fikk sine første abborpinner og vi storkoste oss i det fine været, så dette ble uten tvil en stor suksess!
fredag 24. februar 2012
Ny tur-kamerat!
Endelig! Nå har jeg lett etter den perfekte match i flere måneder, og nå ser det ut som jeg endelig har sikret meg en trofast og hårete følgesvenn i mange år fremover :)
Han heter Zorro og er en blanding av Alaska Malamute og Siberian husky. Han er 1 1/2 år, altså i en perfekt alder for å introduseres for kløv og pulk. Han bor for øyeblikket rett utenfor Bergen, så det blir en laaang kjøretur neste helg for å hente han, men det vil det nok absolutt være verdt.
Zorro kommer til å følge meg på alt av turer fremover, inkludert de fire ukene i Femundsmarka i august. Så nå gjelder det å bruke tiden fremover godt, med å trene mye med kløv sånn at han mestrer dette godt når den tiden kommer.
Jeg gleder meg stort til å møte han og ser frem til å dele alle de fremtidige villmarks-opplevelsene med Zorro!
Han heter Zorro og er en blanding av Alaska Malamute og Siberian husky. Han er 1 1/2 år, altså i en perfekt alder for å introduseres for kløv og pulk. Han bor for øyeblikket rett utenfor Bergen, så det blir en laaang kjøretur neste helg for å hente han, men det vil det nok absolutt være verdt.
Zorro kommer til å følge meg på alt av turer fremover, inkludert de fire ukene i Femundsmarka i august. Så nå gjelder det å bruke tiden fremover godt, med å trene mye med kløv sånn at han mestrer dette godt når den tiden kommer.
Jeg gleder meg stort til å møte han og ser frem til å dele alle de fremtidige villmarks-opplevelsene med Zorro!
mandag 20. februar 2012
Into the wild
Dette er en film jeg så for første gang for noen år siden som virkelig er et must for alle frilufts -og villmarksinteresserte. Den er faktisk såpass bra at også andre "utenforstående" kan kose seg til denne.
Det er en film basert på den sanne historien om Christopher McCandless som etter collage har fått nok av den kyniske verdenen han lever i, faktisk så lei at han donerer bort alle sparepengene, sletter alle spor etter seg før han, uten om å la familie og venner få vite om det, vandrer ut i den store villmarka for å leve livet sitt i storslått natur.
God fornøyelse!
fredag 17. februar 2012
Velkommen!
Da har det altså blitt en "blogg" på meg også.. Har litt blandede følelser for akkurat det, men etter at jeg har begynt å se på det mer som en "hjemmeside", så føler jeg meg litt mer komfortabel med tanken ;)
Jeg er helt i startfasen, så det er ikke mye stoff å finne her - enda. Etterhvert som jeg får siden på bena, får dreisen på funksjoner og lignende, vil det nok se en hel del bedre ut.
Siden er i første omgang til for min egen del. Den er ment som et verktøy hvor jeg kan skrive inn tur-rapporter, opplevelser og ikke minst poste bilder og video jeg tar. Du er alikevel hjertelig velkommen til å følge med, det er selvfølgelig bare artig.
For øyeblikket bedriver jeg tiden med planlegging til årets langtur som blir 3-4 uker i Femundsmarka. Den har ligget og ulmet lenge i bakhodet, så ser virkelig frem til å komme meg avgårde. Jobber også med å finne meg en ny hårete turkamerat. Jeg har bestemt meg for å ta på meg en omplasseringshund som fremdeles har mange gode år foran seg.Jeg ser etter type Alaska Malamute, Alaska/Sibirian Husky eller Grønlandshund. Noen kriterier ligger da til grunn; Hunden må selvfølgelig ha et godt og stabilt lynne, være sykdomsfri, ha en god og tykk pels, helst ikke være eldre enn 3 år og være arbeids-villig da den vil bli brukt til kløv-bæring og kanskje etterhvert trekke pulk.
Har til nå ikke funnet noe av spesiell interesse i Østlandet området, men kommer tilbake til dette når det skulle bli en utvikling.
Da har det altså blitt en "blogg" på meg også.. Har litt blandede følelser for akkurat det, men etter at jeg har begynt å se på det mer som en "hjemmeside", så føler jeg meg litt mer komfortabel med tanken ;)
Jeg er helt i startfasen, så det er ikke mye stoff å finne her - enda. Etterhvert som jeg får siden på bena, får dreisen på funksjoner og lignende, vil det nok se en hel del bedre ut.
Siden er i første omgang til for min egen del. Den er ment som et verktøy hvor jeg kan skrive inn tur-rapporter, opplevelser og ikke minst poste bilder og video jeg tar. Du er alikevel hjertelig velkommen til å følge med, det er selvfølgelig bare artig.
For øyeblikket bedriver jeg tiden med planlegging til årets langtur som blir 3-4 uker i Femundsmarka. Den har ligget og ulmet lenge i bakhodet, så ser virkelig frem til å komme meg avgårde. Jobber også med å finne meg en ny hårete turkamerat. Jeg har bestemt meg for å ta på meg en omplasseringshund som fremdeles har mange gode år foran seg.Jeg ser etter type Alaska Malamute, Alaska/Sibirian Husky eller Grønlandshund. Noen kriterier ligger da til grunn; Hunden må selvfølgelig ha et godt og stabilt lynne, være sykdomsfri, ha en god og tykk pels, helst ikke være eldre enn 3 år og være arbeids-villig da den vil bli brukt til kløv-bæring og kanskje etterhvert trekke pulk.
Har til nå ikke funnet noe av spesiell interesse i Østlandet området, men kommer tilbake til dette når det skulle bli en utvikling.
Abonner på:
Innlegg (Atom)




